Styrke og svakhetssignaler

(av Atle Hjort-Larsen)

Styrke er et relativt begrep, fordi det betinger hva makker har i fargen. Det er også et tvetydig begrep,

fordi det enten kan bety honnørstyrke eller fordelingsstyrke. Etter et konvensjonelt utspill fra Ess Konge

mot trumfkontrakt vil damen hos makker bety honnørstyrke, mens dobbelton kan bety fordelingsstyrke

som muliggjør stjelestikk.

Det motsatte av styrke er svakhet. Dette er også et relativt begrep, betinget av hvilken styrke det søkes etter.

Etter et konvensjonelt utspill fra Ess Konge mot trumfkontrakt vil knekten bety svakhet, hvis utspilleren mangler damen.

Mens knekten vil bety styrke etter et utspill som viser K D x.

Det er to hovedtyper av styrke eller fordelingssignaler:

Styrke eller svakhetskast

Fargepreferanse signal (Lavinthalsignalet)

Felles for disse to hovedtypene er at de i et signalsystem må gjøres situasjonsbetinget.

Bruken av signalene må derfor avgrenses i forhold til fordelingssignalene.

Styrke eller svakhetskast brukes i følgende situasjoner:

Generelt:

På Ess utspill i situasjoner hvor motspillerne åpenbart må sikre seg sine stikk straks for at de ikke skal gå tapt.

Spesielt

På Ess utspill mot slemkontrakt. Utspill benekter kongen og søker fortrinnsvis etter kongen hos makker

På honnørutspill etter regler som gjelder for påkast på sekvensutspill mot grandkontrakt og mot trumfkontrakt.

Markeringsregel

Styrke markeres ved påspill av det laveste kort i fargen

Svakhet markeres ved påspill av det tredje laveste kort i fargen,

men med nest lavest hvis det tredje laveste er verdifullt

Det er flere årsaker til å velge denne markeringsrekkefølge. Markering av styrke med lav - høy betyr at

den sterke fargen holdes inntakt. For det andre vil denne markeringsrekkefølgen skjerme

verdifulle mellomkort i en langfarge. For det tredje er det teknisk sett en bedre løsning av hensyn til makkers strakstolkning av markeringen.

La oss se på følgende eksempler:

Eks.1)

986

KD107 542

Ekn2

Syd spiller trumfkontrakt. Vest spiller ut honnør som til vanlig viser K D x (x).

I eksempel 1 markerer øst svakhet ved påkast av femmeren – tredje laveste.

Hva enten syd lasjerer eller stikker med esset er det to lavere kort enn femmeren skjult,

noe som gir en klar indikasjon på at øst har minst ett av dem og følgelig har

markert svakhet ved høy – lav.

Eks.2)

986

KD107 Kn43

E52

I eksempel 2 – samme kontrakt og samme utspill som over – her markerer øst styrke ved

påkast av treeren – laveste. Hva enten syd stikker med esset eller lasjerer og legger femmeren,

kan vest resonnere:

Østs påkast av treeren kan ikke være tredje laveste kort, fordi det bare er et lavere kort skjult.

Følgelig må treeren bety styrkemarkering.